ABC i ord og bilder - Æ

Hva i all verden skal man skrive om til de tre siste bokstavene - Æ, Ø og Å. Får ta Æ først siden man er kommet til den og så får en tenke litt ekstra på de to andre for det er enda en og to uker til de skal "stå" fram.
Æen min kan stå for ærlig, ærbar, ærbødighet, ærekrenkelse, ærend, æsj eller æresord, men den skal få stå for ærfugl.

Her ute så sier vi Ea. "vi må ut å sjå kosn de går me ea!"

Disse bildene av ea som ligger på reiret sitt er tatt i fjor sommer ute i Sør-Gjæslingan.

Feriestedet over jord :)

 Det er bare å bestille seg en tur og ta turen utover - er en opplevelse i seg selv både i fint vær og i storm - alt har sin sjarm.

Ærfuglen har ei gjennomsnittlig kroppslengde på 58 cm og er noe større enn ei stokkand. Ærfugl veier i gjennomsnitt 2,2 kg. Hannen er som regel større enn hunnen. På land kan de se ut som noe treige og klossete fugler, men disse fuglene er dyktige svømmere og dykkere, som selv kommer til rette ved sterk sjøgang. Ærfuglen har et karakteristisk tilspisset hodeform som er lett igjenkjennelig og som skiller de fra de andre andefuglene.

Om lag 40 % av hunnene lever i parforhold om vinteren, hannene tar seg av og beskytter hunnen slik at hun er i god form til våren.
I mars begynner paringssesongen så har dere hørt lyden "a-oh! a-oh!" så er det hannen som driver og kurtiserer damene:)
Det høres spesielt godt langs kysten og inn i fjordene nå på våren.

De første hunnene går iland for å starte eggleggingen i april-mai. Kort tid etter forlater hannene hekkeområdet og drar til mytingsområdene.
Reiret legges på bakken hvor hunnen lager en fordypning som gjerne kles med lyng og tare, i løpet av rugingen forer hunnen reiret med dun som hun napper fra brystet.
Ærfuglen legger 4–6 egg og rugingen varer 25–28 døgn, hunnen trykker hardt på reiret og er lett bytte for predatorer som mink og rev hvis de finner reiret. For å unngå predasjon er reirene ofte på holmer og små øyer. I løpet av rugetiden tar ikke hunnen til seg føde og taper om lag 1/3 av kroppsvekten.
Ute i havgapet som f.eks på Gjæslingan så er det ikke rev som er det verste jegeren, men stormåkene. For å si det slik så er det mange av ea-ungen som forsvinner like fort som de er på vei ned til sjøen dessverre.

Ærfuglene er gode dykkere som spiser bunndyr som blåskjell, sjøstjerner, krabber, kråkeboller, børstemark osv. De kan dykke ned til 30 meter og dykk varer fra 30 sekunder til 1,5 minutt. Under dykkingen «flyr» den gjennom vannet med kjappe, rykkvise vingeslag. Ærfuglene kan også gå på bunnen. Når dykket er ferdig lar ærfuglen seg flyte passivt opp som en kork.
Edderduna ærfuglen fôrer reiret sitt med er myk, og er derfor mye ettertraktet som fyll i dyner og lignende. Edderdun skiller seg fra andre typer ved at de ikke har stilk, men mothaker som hekter seg i hverandre, slik at de danner en mjuk, sammenhengende dott.
Dunsanking har vært en viktig næringsvei langs kysten, og fugler og menneske har utviklet et samspill som begge har nytte av. Man lokker fugler til seg ved å bygge tørre skjul av stein eller tre. Tørka tang formet som reir tiltrekker også fuglene, og hindrer i tillegg at de blander mose og gras i dunet. Menneske lager så lite bråk som mulig når fuglene slår seg til i reira, og opptrer senere som voktere mot rovdyr. Når fuglene forlater reira blir duna samlet sammen, renset og brukte som fyll.

For flere innlegg om Æ så ta turen inn hit